enn penn og tunge tolke kan,
den når helt opp til himlens rike,
og ned til dødens mørke land.
Så dypt vi falt, den sonet alt,
da Jesus døden led,
sitt fangne barn ,i syndens garn,
han frelste og gav fred.
Om alle hav med blekk var fylte,
og himlens velv av pergament,
og var en penn hvert strå på jorden,
hver mann med skrivekunsten kjent.
Å skildre rett Guds kjærlighet,
vil fylle alle hav,
og himlens velv fra bryn til bryn
ei plass til skriften gav.
